Eg er ei rastlaus sjel. Eg er lei. I dag er eg lei av ein tom kvardag, og eg finn ikkje på noko som kan få meg til å gløyme meg litt helder. Og denne bloggen. Kva er egentlig vitsen? Eg har hatt den sidan 2006. Då var livet mitt heilt annaleis enn det er no. Eg har ikkje alltid like mykje energi, og eg gjer ikkje noko kvar dag som er verdt å blogge om. Og er det egentlig så interessant? Nei. Eg føler at eg viser meg fram heilt unødig, når det er same personen som legg igjen ein kommentar på kvar post. (Takk Birte :)) Eg veit ikkje kven som leser den, eg veit ikkje kven du er som les akkurat no, kanskje sit du berre å flirar og syns eg er patetisk og LOL. Det er noko med å ikkje heilt ha kontroll over kven som har tilgang til tankane dine, men på den andre sida kan det også vere veldig befriande. Og eg skriv ikkje dette for å få fleire til å kommentere, når sant skal seiast føler eg meg like dum kvar gong eg ønsker meg fleire kommentarar. For vil eg egentlig at så mange skal lese det eg skriv? Eg skriv dette innlegget for å vere ærlig, og ikkje berre legge ut ei oppskrift på karameller for å ha noke å blogge om. Av og til kjennes det ut som om det meste er meiningslaust i mitt liv. Så kva skal ein gjer?
Når det er sagt, så sjekka eg kva eg gjorde denne dagen for eit år sidan, og eg fann ut at eg hadde det omtrent heilt sameleis som i dag. Der skreiv eg at eg sette på denne songen, og det vart litt bedre. Så eg gjorde det i dag også. Joda, den var like effektiv eit år etter også. Eg dansar ikkje akkurat med henda i veret, men eg får litt meir stå-på-vilje. Og det er jo det ein treng for å kome seg igjennom ein dag. Så for eg helder sette på ein film for å få tida til å gå, og glede meg til i kveld når Karoline kjem på besøk. (Eg har ikkje sett ho sidan i sommar, og det er temmelig lenge utan bestevennen sin altso.)
Og her ein kveld eg var ute såg eg faktisk heilt plutseleg eit stjerneskudd på himmelen, og eg tenkte at denne verda fortsatt er litt magisk. Tross alt. :)
i want to wake up kicking and screaming
i want to live like i know what i'm leaving
i want to know that my heart's still beating
it's beating
i'm bleeding
10 kommentarer:
Syns bloggen din e veldig fin ej, Anna! Lika at det du skrive kjøme frå hjertet, sjøl om det ikkje alltid skjer so mykje eller det du oppleve e so "kjekt".
Keep it up! :)
Klem
Ej synst i alle fall d e kjekt å lese bloggen din om d e om ærlige ting eller karamellelaging! Kjøme snart på besøk ej også :) klem frå kristin å birte so sete midtfjords:)
Ej synst i alle fall d e kjekt å lese bloggen din om d e om ærlige ting eller karamellelaging! Kjøme snart på besøk ej også :) klem frå kristin å birte so sete midtfjords:)
og ej mæ lese, men kommentera sjeldan....og ej ønske mej karamelle til jul! eller før jul....og gjerne akkurat no!
og ej mæ lese, men kommentera sjeldan....og ej ønske mej karamelle til jul! eller før jul....og gjerne akkurat no!
Eg syns bloggen din e så fin Anna. Du skrive så bra, så ærlig, så personlig. Det gjør bloggen din ekstra fin, så ekte på ein fin måte!
vil berre sei at ej e gla i dej! ej lika å holde mej oppdaterte på dej via bloggen din! syns ikkje du e lol på den måten du vinkla d jaffal! men du kan få mej til å flire høgt forde du e morsom (me vilje)! åsso syns ej oppskriftene å tipsa dine e veldi kjekt at du dela! gler mej til å sjå dej i jula! klem
Ej lika bloggen din Anna! E den einaste bloggen ej e innpå omtrent dagli. Lika d du skrive. D kjøme rett frå jærte å he meining:) åsso legge du ut so masse kjekke bilde! So ej håpe du fortsette på same vise:):)
Jeg skjønner godt hva du tenker med dette innlegget, Anna. Og jeg syns ikke det er noe rart hvis du ønsker tilbakemeldinger fra oss som leser, da kan jo du se hvem vi er også, ikke bare omvendt. Jeg håper du fortsetter å skrive, men hvis du ikke har lyst forstår jeg det og :)
Veldig glad i deg, fine!
(Fikk forresten bursdagsgava i posten i går, tusen takk!)
Jeg leser også, dette er den eneste bloggen jeg gidder å lese om dagen. Og jeg leser den jevnt, jeg har alltid lyst til å gå inn og sjekke om det er noe nytt. For det første leser jeg fordi du er min gode venn - og det slik er en måte å følge med på hva du gjør og hvordan du har det, men også fordi bloggen din holder et høyt nivå og inneholder masse fine bilder, morsomme utspill, interessante tanker, bra musikktips, men mest av alt fordi den er så ærlig og menneskelig. DET er ikke alle de andre bullshitbloggene der ute, for å si det mildt. Ofte tenker jeg at en del bloggere må bo på en annen planet enn det jeg selv gjør, en slags Smashboxsminke og nettshopping-planet uten dimensjoner. Jeg klarer ikke kjenne meg igjen i mye av det de skriver, eller det de sier at de gjør i hverdagen.
Jeg vil mye heller lese om et ekte menneske med ordentlige tanker, enn jenter på vår alder som tjener hundretusen kroner i løpet av en måned på å motta sminke i posten og skrive om det..: Det er ikke akkurat alle forunt, og det gjør det bare så innmari dumt også. Jeg synes at de blir så urealistiske 'forbilder', tilsynelatende uten bekymring for annet enn om man f.eks får trent den 6. gangen i løpet av ei uke, eller om det snart blir sol på den 3. bryllupsreisa man har til Maldivene... Nei, du er et mye større forbilde for meg. Fortsett å være den du er, også skriver du når du vil, og det du føler for å skrive, om det så er cupcakes (noe jeg jo ikke akkurat er så interessert i, men som jeg gjerne spiser hvis noen lager det:D), hverdagsfilosofi, musikk, minner, drømmer, strikking (jeg liker å lese selv om jeg aldri kommer til å ta opp pinnene selv:D). Ingen krever noe av deg, men vi setter pris på det du skriver. Du skal vite at dette er favorittbloggen min, no matter what :)
Hilsen KwangBin
Legg inn en kommentar