10. desember

Ho ligg ved siden av meg når eg ikkje orkar å stå opp. Når eg har dårlege dagar, er ho tett ved sida mi, enten eg ligger, sitter, eller går fram og tilbake. Når eg er lei meg, vert ho lei seg.

Eg kan sitte å sjå på henne, observere for meg sjølv alle dei små og morsomme tinga ho gjer. Måten ho gjespar på, eller når sovnar sittande. Eller det at ho ikkje tør å gå ned kjellartrappa, men blir ståande på toppen og vente.

Ho er den einaste hunden eg veit som gir klemmar. Då kjem ho og legg labbane sine på skuldrane mine, og strekker seg opp og gnurar haudet sitt mot halsen min. Ho er så snill, og ho gir meg all sin kjærleik.


Uten at ho veit det, har ho redda meg mange gangar. Ho treng meg, og eg treng ho.

Verdens snildaste Jackie.