Like før ho tok siste andedrag, åpna ho augene
og såg oppover med levande auge.
Eg trur ho vart henta akkurat då.
Ho visste kva som skulle skje, og ho var glad.
Eg heldt ho i handa og sa at det var greit.
Så slutta ho å puste.
La ankret falle! Jeg er i havn
i ly for brenningens vover!
Jeg kaster meg i min Frelsers favn,
han som har hjulpet meg over.
Og kjente, elskede stemmer kaller,
mens ankret sakte og stille faller
i evighetens lyse land.
6 kommentarer:
Eg kondolere.
takk!
Jeg snakker med deg på facebook, men vil skrive her likevel. Det sangen er så fin, og du er fin og jeg er lei for det.
åå, tusen takk fine maria mi!
Kondolerer! Trist med kjære bestemødre som må forlate oss. Det var vel begravelse i dag, reknar eg med? Har ikkje fulgt med, sidan eg er på ferie.
Hei kjære Anna. Jeg ser jeg er lovlig seint ute, men jeg vil bare si kondoloerer.
Legg inn en kommentar