Oh let the rain fall down!

and wash this world away, oh, let the sky be grey!
Cause if it's ever gonna get any better, it's gotta get worse for a day...

No he ej akkurat såte å lest det ej tidligare he skreve i dinne bloggen, om livet i Oslo og året som gikk. Monge ting ej heilt hadde glømt, og små ting som e morsomme å tenke på. For øyeblikket sitte ej å tenke på at det snart e sommar, og at året på høgskulen i Volda snart e over det også. Mi kjære farmor sei stadig vekk at "tida jenge so fort oss klare ikkje å fylle me", og når ej tenke litt på det so kan det av og til følest slik ut. Ej huska dei siste vekene på Sagavoll so va dei beste, og no oppleve 120 to år yngre ungdomma det same. Ej huska hausten i Bråten, og tida på MF. No he det jammen gått et år til, mens ej fortsatt leve litt på dei tidligare nevnte tinga. Ej syns ikkje det e lenge sida vi flytta inn i leiligheita i Volda, no he vi nesten flytta ut. Til hausten blir alle spreidd enda meir, samtidig so vi fortsatt he den gode kontakta som gjer at det alltid blir like bra å henge i lag. Rart å tenke slik. Og i vinter/vår he ej på en måte følt at ej he stått litt på sidelinja å sett på alle andre. He våre so mykje sjuke, og kanskje følt at ej ikkje heilt he klart å henge med. Akkurat som om tida jenge for fort.
No e ej veldig klar for ferie, og kjenne nesten at ej e litt i ferie-modus, grunna høgskulen sine deilige "arbeidsveke". Ej gler mej til en sleppe å tenke på skule, eksamen, leiligheite og anna stress, og til å bære nyte sommaren og alt den innebere Ej gler mej til kveldane blir heilt lyse, til ej kan sove me åpe vindu, til å ta kveldsbad, til å henge me alle so returnera heim for ferien, og til å slappe heilt av. For at ting skal bli bedre, må det nødvendigvis ver litt drit no og då.